About ︎︎︎
Art in Public Space
2025 Kornskolen, St. Vædeled, Veflinge2025 Jordforbindelser: Stedet på græsmarken, Karise
Exhibition
2025 Uden titel, KH7 Smallspace, Aarhus2025 Forest Echoes, Parrotta Contemporary Art Gallery, Stuttgart
2023 Unveil: Døden er ingen ende i naturen, Natural History Museum & Botanical Garden, Oslo
2023 Risom.Sekles invites, The Little Pickle, Oslo
2023 Hausputz!, Museum Kurhaus Kleve, Kleve
2023 Field Guide: Harvesting Soil, Seilduken 2, Oslo
2022 Betrakninger = Observations, Dialouges and Actions: Relation, den oversete nabo, ROM for kunst og arkitektur, Oslo
2022 Short Precise Perfect: Language of Landscapes, Resepsjongalleriet, Oslo
2021 Welcome to the Jungle: Ahorn, Nitja Center for Contemporary Art, Lillestrøm
2022 Wheatstones with Seedbutter, Public intervention, KHiO, Oslo
Research
2024 Art Consultant for Art in Public Spaces, BKF, København2024 Regenerative farming and holistic community at Vild Hvede, Veflinge
2022 Longue Durée Perspectives in the Antroposcene, Arts at Aarhus Universitet, Højbjerg
Residency
2025 AiR Jordforbindelser, Karise2024 AiR Søndre Green gård, Krødsherad
2023 RØST AiR, Skomvær
Uddannelse
2020-2023 MFA in Art and Public Space, Oslo National Academy of Arts, Oslo2017 Textile Art, Konstfack, Stockholm
2015-2018, BA of Arts, Textile, Designschool Kolding
Grant
2025 Nordfyn Kultur- og aktivitetspulje2024 Norwegian Crafts x Statens Kunstfond
2023 KORO Studentpris
2023 BKH kunststudentstipend
2023 Statens diversestipend for yngre/nyetablerte kunstnere
2022 Knud Højgaards Fond
2022 Toyota Fonden
2020 Det Reiersenske Fond
2020 Eivind Eckbos Dansk-Norske Legat
2020 Den Ingwersenske Fond
Member of
The artist duo: Risom.SeklesThe artist collective: Blockadia*Tiefsee
Billedkunstnernes Forbund
Coporum
Statement (DK)
Mit navn er Amalie Risom Nyrup, jeg er en dansk billedkunstner med international erfaring. Jeg arbejder tværfagligt med kunstnerisk forskning og social praksis i søgen efter at forstå kunstens potentialer og dets sociale anvendelser.Jeg formgiver naturfilosofiske værker, der udtrykkes i tekstbaseret og installations-poesi. Jeg improviserer med håndværksteknikker, der trækker tråde i kulturhistoriske praksisser af tekstilt håndarbejde og jordbrug. Mine metoder er forankret i antropologisk feltarbejde, hvor jeg stedsspecifikt undersøger regenerative miljø- og omsorgsæstetiske spørgsmål. Jeg tror på vigtigheden af at tilegne sig viden, observere kulturlandskaber og reflektere over vores menneskelige adfærd heri.
Det er absolut fantastisk at være menneske, al den skønhed og liv vi er beriget med. Men livet er ikke konsekvensfrit, og netop den erkendelse spejler vi os i ved tabet af biodiversitet, sociale uligheder og klimakrise. At engagere sig bevidst og spekulativt med det naturlige liv på Jorden er for mig en uomgængelig betingelse.
Begrebet natur har mange konationer. Personligt er min forståelse af begrebet natur på samme vis som forfatter Erland Kiøsterud. For nyligt velformulerede han det i sit essay Skjønnhetens økologi: “Jeg går ikke ud i naturen, jeg er naturen. Jeg er et menneskedyr i økosystemet Jorden.” Og i dette økosystem befinder vi os i en økologisk krise, fordi vi mennesker har taget, taget, taget og taget af Jordens ressourcer, og glemt altings forbundethed. Tilbage i 1989 udgav Felix Guattari sit essay De Tre Økologier, som binder Jordens økologiske ubalancer sammen med psykologiske, økonomiske og politiske strukturer og relationer. Uagtet at det er 35 år siden udgivelsen, så er værket vedkommende i sit forsøg på at formulere en økosofi, som kan blive grundlag for forandret faktisk livsførelse, hverdagsadfærd og relationer mellem mennesker og mere-end-mennesker. I mit arbejde funderer jeg på, om vi har glemt at give tilbage til jorden. Og hvad betyder det at give tilbage? Er det at kompostere? Er det at beplante? Er det at samdyrke? Jeg er nysgerrig, og jeg tror, det at give tilbage også ligger forud for begrebets betydning. Jeg mener; vi giver tilbage ved at ændre vores perspektiv, ændre vores strukturer, ved at vi ser mennesket som natur, og mere til, sikkert.
Ved håndgribeligt at arbejde med naturlige materiale og hjemmehørende elementer, ser jeg ressourcer opstå i det rum, som kunsten skaber. Et modigt rum, som jeg med min praksis ønsker at frembringe, i håbet om spirende mangfoldige samtaler, der bidrager til et forandret natursyn.